FIS Nordic World Ski Championships – Seefeld 2019

Under Mottoet “Hand in Hand” – Let’s celebrate a nordic ski festival! startet for over 4 år siden den krevende, men spennende jobben med å organisere ett nordisk ski-VM. Delegasjonen fra Seefeld, med borgermester Werner Friesser i spissen, ble mildt sagt overrasket, da stedet fikk tilslag for megaprojektet på aller første forsøk. Da hadde Oberstdorf søkt for 4. gang og så seg selv som VM arrangør for arrangementet i 2019.

Seefeld har lang erfaring med å organiserer store sportsarrangement. I 1964 og 1976 var stedet olympisk arena for de nordiske grenene ved de olympiske vinterlekene i Innsbruck og i 1985 arrangerte landsbyen for første gang Ski VM, nordiske grener. Dette VMet gikk inn i historien som det siste med bare en teknikk og Anette Bøe, som lenge hadde trent på den nye skatingstilen, ble Seefelds skidronning.

For det lille stedet midt i Alpene var en ting sikkert. Man ønsket ikke å investere i en infrastruktur som ikke ville bli brukt i tiden etter VM. Det tyske ordet “nachhaltig” (bærekraftig) ble ett av de viktigste ordene i planleggingsfasen. Seefeld hadde allerede 2 hoppbakker, men kunne ikke diske opp med en stor bakke. Da Innsbrucks flotte hoppbakke “Bergisel” bare ligger 25 km unna, var det klart at denne skulle brukes under VM i Seefeld. En stadion, som man kan forvente seg av et arrangement som dette, hadde Seefeld heller ikke. Løsningen ble en temporær stadion som viste seg å fungere perfekt. Derimot ble det investert i det eksisterende løypenettet, noe som vil komme gjester, fastboende og topidrettsutøvere tilgode i årene som kommer. Dessuten ble den gamle tennishallen (pressesenter under VM) og stasjonen i sentrum renovert.

Seefeld kommunen, det østerrikske skiforbundet og turistkontoret hadde sammen som mål å realisere en drøm; et VM som ikke bare skulle være et perfekt sportsarrangement, men også bli en folkefest på tvers av nasjonale grenser og fan-club-tilhørighet. Men mottoet “hand in hand” føltes noen ganger som et temmelig urealistisk mål på de mange møtene og diskusjonene i forkant….

Da åpningssermonien startet på kvelden den 20. februar og over 60 nasjoner marsjerte forbi den lille kirken i Seefeld og inn foran scenen var nok mange i organisasjonskommiteen glade for at det endelig brakte løs. For selv om man hadde gjort sitt aller beste, var det slett ikke sikkert at ting skulle bli slik som man forestilte seg det…..

Men det ble det! Akkurat slik!!

Værgudene skjemte bort tilskuerne på tribunene og langrennsguttene fikk endelig muligheten til å vise frem six-packene og leggene sine. (Hvor ofte er det mulig for en vintersportsutøver?) Det ble knyttet vennskap i og utenfor stadion. Medaljevinnerne ble feiret som seg hør og bør på en fullsatt medal plaza. Den norske teltleiren “Saltnes turn og beksøm” hadde 1000 gjester på besøk da de inviterte til åpen teltleir og det ble sunget “rompa mi” på barer til langt på natt. Det ble tatt gull, sølv og bronsje og masse ære. Det ble knubbet og klemt og prominente og kongelige satt trollbundet med appen i hånden, mens de hang over gelenderet for å få med seg hvem som skulle bli den første inn på stadion.

Norge ble, ikke helt uventet, den dessidert beste nasjonen på stadion. Litt mer uventet var det nok at det norske publikum tok gull også som gjester. De var med på å gjøre ski-VM i Seefeld til en folkefest. “Hand in hand” ble et motto som ble levd på, i og utenfor stadion og som gjorde dette VM til noe helt spesielt.